Jeg er ikke arbeidsledig.

Er selvstendig næringsdrivende, men har vel vært rimelig passiv de siste ukene.
Har en del baller i luften, som det heter, men jeg tror nok alle ligger ganske døde nå, med unntak av de som var fyllt med helium og jeg ikke får tak i, og noen andre som vel ikke lengre er mine idéer.
Det var noen andre som tok opp tråden og begynte å spinne på det til jeg ikke lengre følte det var samme greia. Sikkert fint for dem, men det skjer jo ikke så mye der i gården heller såvidt jeg vet.
Jeg får vente til de har nøsta opp så mye at det ikke er mer igjen, og så kjøre på med den opprinnelige ideen.

Men jeg er ikke arbeidsledig ja?
Jeg er jo det. Jeg er bare ikke med i statistikken. Arbeidsledighetstrygd får jeg ikke, og de gangene jeg har vært på arbeidskontoret, har det jo vært en prøvelse i selvkontroll.

Kan nevne litt om sist gang, for sikkert 3 år siden, eller mer?
Da var det ikke så voldsomme køer, stort sett noen nye nordmenn og østeuropeere og sånt som var innom.
Registrere seg gikk jo greit nok.
Men så skulle jeg på ettellerannet kurs, eller hva de kaller det.
Møtte opp, satte meg ned.
Ei eller anna gammel tante fortalte noe vås om at man ikke må miste trua, og ta det man får, og søke søke søke. Viste frem på sånn overhead! (Trodde den siste havna på museum på 90-tallet en gang) hvordan prosessene går, hvordan en cv skal se ut, hva som bør være med i en søknad osv osv osv... Det måtte vært noe hun har funnet på selv i dyp rødvinsrus.
Husker ikke så mye detaljer nå, men husker at jeg var dypt sjokkert over at voksne folk kan bli behandlet på den måten. Da tenkte jeg ikke så mye på meg selv, for jeg er jo fortsatt en unge :)
Ikke rart folk er arbeidsledige om de tar sånne råd for god fisk.
I alle fall. En smertefull pinlig opplevelse. På hennes vegne.
Hun skal faen meg være glad hun har(hadde?) jobb!